Hva betyr dette?
I kjeveleddet berører ikke benflatene hverandre direkte; mellom dem ligger en glatt leddskive og et jevnt brusklag. Når dette laget blir tynnere eller flaten blir ru, holder ikke bevegelsen seg lenger stille. Fordi du hører lyden inne i din egen skalle, merker ofte ikke de som står ved siden av deg noe.
Det som skiller dem, er hvor lenge lyden varer. Et klikk er en enkelt, skarp lyd som høres i ett bestemt øyeblikk av åpning eller lukking, og det handler om at leddskiven glir på plass igjen. En knasende lyd varer derimot fra begynnelsen av bevegelsen til slutten, er ikke knyttet til ett punkt, og legger du hånden foran øret, kan den ofte kjennes med fingeren også.
Denne lyden peker mot en endring i selve leddflaten; den utvikler seg vanligvis over år og regnes ikke i seg selv som noe som haster. Flaten forventes ikke å bli som før. Hvor høy lyden er og hvor sterk smerten er, henger ikke alltid sammen; det finnes folk med tydelig lyd og ingen smerte i det hele tatt.
Slitasje på leddflaten tilskrives ikke én enkelt årsak; alder, langvarig overbelastning, et tidligere problem med leddskiven og enkelte betennelsesaktige leddsykdommer kan komme fram til det samme resultatet langs ulike veier.
Mulige årsaker
Hva hjelper hjemme?
- Ikke beveg kjeven om og om igjen bare for å høre lyden; det belaster leddet unødig.
- Skjær ned på harde retter som må tygges lenge, og del måltidene i små biter.
- Sjekk gjennom dagen at tennene dine ikke berører hverandre; en vane med tannpressing øker belastningen på leddet.
- Skriv ned når lyden startet, og om det har vært noen endring i smerte eller i gapeevnen.
- At gapeevnen din blir tydelig mindre sammen med lyden
- At bittet ditt endrer seg i løpet av kort tid
- Hevelse, varme eller feber i leddområdet
- Morgenstivhet og hevelse også i de andre leddene dine
- Kjevesmerter som bryter søvnen din og ikke gir seg med smertestillende
Ofte stilte spørsmål
- Vil denne lyden gå bort?
- Lyden forventes vanligvis ikke å forsvinne helt, fordi kilden er en endring i selve leddflaten. Målet er ikke å få lyden til å tie; det er å dempe smerten og vanskene med å tygge og å senke belastningen på leddet. Hos mange blir lyden værende for godt uten å gi plager.
- Jeg har ingen smerter, bør jeg likevel til tannlegen?
- En smertefri lyd har ingen egen grunn til å haste. Likevel er den verdt å få vurdert én gang hvis den har kommet for første gang. Særlig hvis det planlegges kroner eller proteser, tannregulering eller annen behandling som tar lang tid, kan kunnskap om tilstanden i leddet påvirke planen.
- Før hadde jeg et klikk, nå får jeg en knasende lyd. Hva har endret seg?
- At lyden endrer karakter, tyder på at leddet kan ha gått over i et annet stadium. Et klikk peker mer mot leddskiven, mens en gnissende lyd som varer gjennom hele bevegelsen, peker mot flaten. Forteller du tannlegen om denne endringen, kan den vurderes sammen med målinger av gapeevnen og av bittet.
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse hos tannlege. Symptomer overlapper mellom ulike tilstander, og en diagnose kan bare stilles klinisk.