Hva er det?
Slitasje i kjeveleddet er en prosess der brusken som dekker leddflatene blir tynnere, og benet under den endrer form. Fordi flatene ikke er så glatte som før, høres en lyd som grus som gnisser under bevegelse; denne lyden er en annen enn et klikk som høres i ett enkelt øyeblikk.
Prosessen forklares ikke av alder alene. Å belaste leddet mer enn det klarer å bære, en leddskive som har ligget ute av stilling lenge, tidligere skade og betennelsesaktige revmatiske tilstander kan alle legge grunnlaget. Ved tilstander som leddgikt er mekanismen en annen, og oppfølgingen skjer sammen med revmatologi.
Blir høyden på leddhodet mindre, begynner tennene bak å møtes først, mens fortennene kan bli stående fra hverandre. Slitasje i leddet er derfor ikke bare et spørsmål om smerte; det er et funn som virker direkte inn på planlegging av tannregulering, protetikk og implantater. Legger du merke til at bittet ditt endrer seg av seg selv, må det vurderes.
Tegn
Du får ikke nødvendigvis alle disse på én gang.
Hvorfor oppstår det?
- 01
Økt belastning på leddet
Stadig tannpressing, gnissing, tygging på én side og plassene etter tenner som mangler bak, øker alle trykket på leddflaten. Når flaten lenge tar en belastning som er større enn tempoet den reparerer seg i, begynner den å bli tynnere.
- 02
Tidligere forskyvning av leddskiven
Leddskiven virker som en pute mellom leddhodet og leddgropen. Der en leddskive har ligget ute av stilling lenge, arbeider de to benflatene nærmere hverandre, og slitasje utvikler seg lettere.
- 03
Skade og tidligere inngrep i leddet
Et slag mot kjeven, et brudd i leddhodet og tidligere kirurgi i leddet kan ødelegge glattheten på flaten. Hos disse kan forandringene ses i yngre alder.
- 04
Betennelsesaktige revmatiske tilstander
Leddgikt, barneleddgikt og psoriasisartritt kan også ramme kjeveleddet. At flere ledd gjør vondt og at morgenstivheten varer lenge, er spor i denne retningen; diagnose og behandling er revmatologiens felt.
Hvordan utvikler det seg?
- 1
Tidlig fase
Den knasende lyden har nylig startet; smerten kommer mens du tygger og gir seg ved hvile. En tydelig forandring er kanskje ennå ikke synlig på røntgen.
- 2
Aktiv fase
Smerte og morgenstivhet blir tydelige, og gapeevnen blir mindre. Utflating og ujevnheter på leddflaten kan finnes på bilder.
- 3
Roende fase
Smerten letner mens lyden fortsetter. Etter hvert som benet tilpasser seg den nye formen, blir symptomene mindre; flaten forventes ikke å bli som før.
- 4
Etablert fase
Prosessen har roet seg; det som står igjen, er endringen i form og for det meste en forskjell i bittet. Avgjørelser om varig protetikk og tannregulering kan tas tryggere i denne fasen.
Hvordan behandles det?
Målet er ikke å gjøre leddet slik det var; det er å senke belastningen, holde smerten i sjakk og bevare funksjonen. I smertefulle perioder kommer myk mat, å unngå å gape vidt, å legge på varme og å la kjeven hvile i forgrunnen. Et øvelsesprogram gjennomføres i det omfanget tannlegen viser deg; en eventuell avgjørelse om legemidler er tannlegens.
En skinne kan brukes for å fordele belastningen; og fordi det å la plassene etter tenner som mangler bak stå tomme lenge øker belastningen på leddet, vurderes de plassene også. Så lenge leddet er i den aktive fasen, utsettes vanligvis inngrep som endrer bittet for godt, som å slipe ned tenner, kroner og tannregulering; planleggingen står støere når bildet har roet seg.
Holder smerten og innskrenkningen seg, vurderes muligheter som skylling av leddet og injeksjoner i leddet i kjevekirurgi; åpen kirurgi holdes til utvalgte tilfeller. Der flere ledd er med og morgenstivheten er langvarig, bestilles en vurdering hos revmatolog.
- At bittet ditt endrer seg raskt i løpet av noen uker og at fortennene ikke møtes lenger
- Hevelse, rødhet og feber rundt leddet
- At du gaper mindre enn bredden av en finger
- At flere ledd gjør vondt samtidig og at morgenstivheten varer mer enn en time
Hvordan unngår du det?
- Legg merke til vanen med å presse tennene gjennom dagen, og gjør det til en vane å holde tennene fra hverandre i stedet.
- Fordel tyggingen mellom begge sider; unngå svært harde matvarer som må tygges lenge.
- Ikke la plassene etter tenner som mangler bak stå tomme lenge, og hold kontrolltimene dine.
- Før tannregulering eller protetikk planlegges, fortell tannlegen om lyden fra leddet og om eventuelle endringer i bittet.
Ofte stilte spørsmål
- Blir et slitt kjeveledd som før?
- En slitt leddflate forventes ikke å bli som før. På den andre siden avtar smerten hos de fleste etter hvert som benet tilpasser seg den nye formen, og funksjonen er i stor grad bevart. Behandlingen har derfor ikke som mål å reparere flaten; målet er å senke belastningen, holde smerten i sjakk og følge med på endringen i bittet.
- Hva er forskjellen mellom en knasende lyd og et klikk?
- Et klikk er en kort lyd som høres i ett enkelt øyeblikk, og det er oftest knyttet til at leddskiven glir på plass igjen. En lyd som grus som gnisser, varer gjennom hele bevegelsen og tyder på at leddflatene har mistet glattheten. Fordi de to lydene peker mot ulike tilstander, spørres det om dem hver for seg under undersøkelsen.
- Hvis jeg har slitasje i leddet, kan jeg få tannregulering eller implantat?
- Avgjørelsen avhenger av tilstanden i leddet. I den aktive fasen, mens smerte og forandring fortsetter, utsettes vanligvis inngrep som fastsetter bittet for godt, for hvis leddet fortsetter å endre form, kan det nybygde bittet også endre seg. Når bildet har roet seg, kan planleggingen gå videre, og leddet følges jevnlig hele veien.
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse hos tannlege. Symptomer overlapper mellom ulike tilstander, og en diagnose kan bare stilles klinisk.