Vertikal rotfraktur: symptomer, diagnose og alternativer

Hva en vertikal rotfraktur er

En vertikal rotfraktur starter i tannroten og går på langs av den, mot tyggeflaten. Bitene skiller seg ofte ikke helt fra hverandre og blir sittende på plass, men det oppstår en spalte mellom dem som bakterier kan passere gjennom. Siden bruddet ligger under tannkjøttet og beinet, kan det ikke ses når man ser inn i munnen. Betennelse som sprer seg langs bruddlinjen, kan over tid bryte ned beinet ved siden av roten.

Sprekk eller brudd

I dagligtale brukes ordene om hverandre; i tannhelse skiller American Association of Endodontists (AAE) dem slik. Grensen er ikke alltid skarp, og hva det er snakk om, blir som regel først klart når undersøkelse, målinger og bilder vurderes samlet.

• Emaljesprekk: en tynn sprekk bare i emaljen, uten at noe av tannen mangler.
• Sprukken tann: en sprekk med ukjent dybde som kan gå fra tyggeflaten mot roten.
• Vertikal rotfraktur: et rotbrudd der bitene ennå ikke er helt skilt fra hverandre.
• Kløyvd rot: et brudd der bitene er helt skilt fra hverandre i hele lengden.

Hvem som oftere får det

Vertikale rotfrakturer oppstår for det meste i rotfylte tenner og er blant de vanlige årsakene til at slike tenner går tapt. Ifølge AAE er risikoen størst i tenner med stift (en stav festet i kanalen som holder fyllingen eller kronen over) eller der mye rotsubstans ble fjernet under behandlingen. Likevel kan de også oppstå i tenner som aldri er behandlet, som følge av kraftige tygge- og pressekrefter som gjentas over år. Hvordan en rotfylt tann kan beskyttes mot brudd, er tema for en egen artikkel; denne handler om tiden etter at bruddet har oppstått.

Hvorfor symptomene er vage

En vertikal rotfraktur gir ofte få symptomer og kan gå lenge ubemerket; AAE påpeker at slike brudd som regel oppdages først når beinet og tannkjøttet rundt blir infisert. En rotfylt tann har ikke lenger nerve, så skarp tannpine er ikke å vente. Tegnene kommer heller fra vevet rundt tannen og kan ligne tannkjøttsykdom eller en rotfylling som ikke har grodd:

• Smerte eller ømhet når du biter, eller når det bankes lett på tannen
• En hevelse som kommer tilbake igjen og igjen ved den samme tannen
• Et lite punkt på tannkjøttet, som en kvise, der det av og til kommer ut puss (fistel)
• En dyp, smal lomme på ett sted rundt tannen mens tannkjøttet ellers er friskt
• En løs tann

Hvorfor diagnosen er vanskelig

Et vanlig røntgenbilde viser tannen fra bare én retning; ligger ikke bruddlinjen i strålens retning, synes den ikke på bildet. Som regel ser man ikke selve bruddet, men et mørkt område med beintap som går langs den ene siden av roten og ofte minner om bokstaven J. CBCT, en tredimensjonal røntgenundersøkelse, viser tannen i tre dimensjoner, men rotfyllingsmateriale og metallstifter gir stripeformede forstyrrelser i bildet. I en systematisk oversikt over studier av rotfylte tenner fant CBCT i gjennomsnitt omtrent sju av ti brudd, og forstyrrelsesstriper ble av og til tatt for brudd.

Derfor krever en sikker diagnose noen ganger at man ser direkte: Tannkjøttet løftes i et lite kirurgisk inngrep, og rotoverflaten undersøkes med forstørrelse. AAE regner fortsatt en slik undersøkelse med mikroskop som den mest pålitelige metoden. Av og til blir bruddet først bekreftet når tannen eller roten er fjernet.

Hvilke alternativer som finnes

En frakturert rot gror ikke av seg selv, og en ny rotfylling lukker ikke bruddlinjen. Tenner med én rot, altså fortenner og de fleste premolarer, må som regel trekkes; AAE skriver at det ikke er utviklet noen vellykket behandling for disse tennene. I store jeksler med flere røtter kan man, hvis bare én rot er brukket, i utvalgte tilfeller fjerne den roten og beholde resten av tannen:

• Rotamputasjon: den frakturerte roten skjæres løs fra den øvre delen av tannen og fjernes.
• Hemiseksjon: tannen deles i to, den frakturerte roten fjernes sammen med sin halvdel, og den gjenværende halvdelen bygges opp med en krone.

Disse løsningene passer bare hvis det er nok bein rundt de gjenværende røttene, tannkjøttet er friskt og resten av tannen kan bygges opp; avgjørelsen tas ofte sammen med en spesialist. Det er også beskrevet forsøk på å lime bruddbitene sammen og sette tannen tilbake. En systematisk oversikt over slike forsøk fant likevel lite kunnskap av lav kvalitet, med resultater fra fullstendig mislykket til fullt vellykket.

Hva som skjer etter trekking

Tomrommet etter en trukket tann må ikke alltid erstattes, men står det åpent lenge, kan nabotennene vippe og tannen i motsatt kjeve vokse ut mot luken. Implantat, bro eller avtakbar protese vurderes ut fra beinet og nabotennene. Blir en frakturert tann sittende lenge i munnen mens betennelsen fortsetter, kan beintapet rundt den øke og snevre inn senere valg. Når bruddet er bekreftet, er det derfor som regel bedre ikke å utsette avgjørelsen lenge.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse.