Hva som egentlig renser innsiden av en rotkanal

En rotkanal er ikke et rett rør

Midt i hver tann ligger et mykt vev med nerver og blodårer, tannmargen eller pulpa, som fortsetter gjennom smale kanaler inne i roten. Kanalene er ofte krumme eller flate, og de kan ha tynne sidegrener, smale passasjer som forbinder to kanaler, og små forgreninger nær rotspissen. Tannbeinet rundt kanalen, altså laget under emaljen, er fullt av mikroskopiske små rør. Når tannmargen blir betent og dør, slår bakterier seg ned i disse nisjene og lever som regel som et klebrig lag på overflaten som beskytter seg selv. Dette laget kalles biofilm.

Filene former, men når ikke alle vegger

Rotfylling hører til endodontien, den delen av tannmedisinen som handler om innsiden av tannen. Her brukes tynne, bøyelige metallinstrumenter som kalles filer. De utvider kanalen til en jevn form og fjerner det meste av det betente eller døde vevet, i tillegg til noe av det infiserte tannbeinet på veggene. Men en fil arbeider ved å rotere og har et rundt tverrsnitt: Den når ikke alle veggene i en flat eller oval kanal og kommer ikke inn i sidegrener eller smale passasjer i det hele tatt. Å utvide kanalen enda mer er ingen løsning, for roten blir tynnere og svakere. Det kanskje viktigste filene bidrar med, er en vei som lar skyllevæsken nå dypt ned i kanalen.

Den egentlige desinfeksjonen gjør skyllevæsken

I hver fase av instrumenteringen skylles kanalen med en væske. Den vanligste er natriumhypokloritt: en fortynnet løsning, laget for medisinsk bruk, av det samme virkestoffet som finnes i klorholdig blekemiddel til husholdningen. Den dreper bakterier, løser opp vevsrester og renner som væske inn i nisjer instrumentet aldri berører. Den kliniske retningslinjen fra European Society of Endodontology (ESE) nevner hypokloritt alene, eller hypokloritt etterfulgt av EDTA, blant alternativene som kan vurderes.

• Natriumhypokloritt: dreper bakterier og løser opp rester av levende eller dødt vev.
• EDTA: løser opp det tynne laget av spon som filene etterlater på veggene, og åpner munningene til de små rørene i tannbeinet.

Hvorfor skylling tar tid

For at en væske skal virke, må den nå bakteriene og vevet, bli der en stund og fornyes. Hypokloritt brukes opp mens den løser opp vev, og derfor fylles kanalen igjen og igjen gjennom behandlingen. Den tynne kanylen holdes litt unna rotspissen og kiles aldri fast i kanalen, slik at væsken ikke presses ut i vevet utenfor roten. Dermed skiftes væsken nær den trange rotspissen bare sakte ut. Mye av de lange minuttene i stolen der det virker som ingenting skjer, er nettopp denne skyllingen.

Hva aktivering gjør

Aktivering betyr å sette skyllevæsken i kanalen i bevegelse med vibrasjoner. En ultralyd- eller lydspiss lager raske strømmer og mikroskopiske bobler i væsken, og slik skal løsningen lettere nå inn i sidegrener og biofilmen på veggene. I noen kliniske studier hadde pasienter som fikk aktivert skylling, litt mindre smerte de første én til to dagene, men sikkerheten i denne kunnskapen er lav til moderat. ESE-retningslinjen påpeker at det ikke finnes sammenlignende data som viser at slike tilleggsmetoder gir bedre tilheling enn vanlig skylling med kanyle, og gir en svak anbefaling om ikke å legge dem til rutinemessig ved betennelse ved rotspissen. Aktivering kan være nyttig, men avgjør ikke alene om behandlingen lykkes.

Hvorfor det noen ganger blir to besøk

En Cochrane-oversikt som samler studiene som sammenligner behandling på ett besøk med behandling over to eller flere, fant ingen forskjell i tilheling på røntgenbilder etter ett år, selv om andelen som rapporterte smerte den første uken, var høyere etter ett besøk. ESE-retningslinjen anbefaler ett besøk når alle nødvendige trinn kunne gjennomføres ordentlig i den ene timen. Et andre besøk blir som regel aktuelt når den betingelsen ikke er oppfylt: Kanalen fortsetter å væske og kan ikke tørkes, anatomien viser seg mer komplisert enn ventet, tiden strekker ikke til, eller det blir for tungt å holde munnen åpen. Hvor mye smerte som er normalt etter behandlingen, er tema for en egen artikkel.

Kofferdam og tett forsegling

Å hindre at den rensede kanalen blir forurenset på nytt, er like viktig som selve rensingen. Derfor legges det kofferdam rundt tannen under hele behandlingen: en tynn duk med et hull i midten som bare lar den behandlede tannen være fri. American Association of Endodontists (AAE) regner den som en nødvendig standard ved rotfylling. Duken holder bakterier fra spyttet borte fra kanalen og hindrer at små instrumenter eller skyllevæske svelges eller pustes inn. Til slutt fylles kanalene, og tannen forsegles tett på toppen. Hvis fyllingen på toppen blir stående midlertidig lenge eller lekker i kantene, kan bakterier finne veien tilbake til den rensede kanalen.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse.