Hva er det?
Stramt tungebånd betyr at vevsbåndet som forbinder undersiden av tungen med munngulvet, er kort, tykt, eller sitter for nær tungespissen. Det er der fra fødselen og er ingen sykdom i seg selv. Det som betyr noe, er ikke hvordan båndet ser ut, men hvor langt tungen faktisk kan bevege seg.
Vurderingen ser på om tungen når ganen, kan bevege seg ut til sidene og kan komme fram over tennene i underkjeven, og om spissen får et hjerteformet hakk når den kommer ut. Hos en baby legges opplysninger om ammingen til dette: hvordan brystvorten tas, klikkelyder under ammingen, måltider som tar lengre tid og vektøkningen veies alt sammen.
De siste årene har diagnosene stramt tungebånd og klippingene økt merkbart, og den økningen har åpnet en debatt blant behandlere om overdiagnostikk. Ikke hvert bånd som ser kort ut, gir et problem med funksjonen. Er funksjonen normal, er det nok å følge med, og avgjørelsen om å gripe inn hviler på et virkelig problem som har vist seg, ikke på utseendet.
Tegn
Du får ikke nødvendigvis alle disse på én gang.
Hvorfor oppstår det?
- 01
Et resultat av utviklingen før fødselen
Mens babyen er i livmoren, blir ikke prosessen som skiller tungen fra munngulvet ferdig, og båndet blir kort eller tykt. Dette skyldes ikke noe som ble gjort eller ikke gjort under svangerskapet; det er svaret på skyldspørsmålet familier stiller oftest.
- 02
En tendens som går i familien
Stramt tungebånd kan ses hos mer enn én i den samme familien. Har en bror, søster eller forelder et liknende bånd, er det fornuftig at dette området ses nøyere på ved nyfødtkontrollen.
- 03
Hvor båndet sitter og hvordan det er bygd
Et bånd som sitter nær tungespissen og er stramt, begrenser bevegelsen mer; et som sitter lenger bak og er slakt, gir vanligvis ikke trøbbel i det hele tatt. Det er derfor den samme beskrivelsen av et kort bånd kan bety helt ulike ting hos to babyer.
- 04
Sjeldne tilstander som følger med
Stramt tungebånd kan også dukke opp som en del av visse tilstander som er der fra fødselen. Da er det ikke det eneste funnet; det er andre funn som gjelder utviklingen av ganen, leppen eller ansiktet. En barnelege vurderer denne avgrensningen.
Hvordan utvikler det seg?
- 1
Et bånd som ikke virker inn på funksjonen
Båndet er synlig, men tungen når ganen og beveger seg ut til sidene. Amming og tale er ikke rammet. I denne gruppen anbefales ingen inngrep; det er nok å følge med.
- 2
Et bånd som gjør ammingen vanskelig
Babyen får ikke tatt dypt tak om brystvorten, det kommer klikkelyder under ammingen, måltidene tar lengre tid og vektøkningen går saktere; moren kan få såre, sprukne brystvorter. Bedring ses det etter først med ammeveiledning.
- 3
Et bånd som tydelig begrenser bevegelsen
Tungespissen får et hjerteformet hakk når den kommer ut, tungen når ikke ganen og får ikke kommet fram over tennene i underkjeven. Å få bort matrester og å lage visse lyder kan bli vanskelig; det er særlig i denne gruppen et inngrep kommer opp.
- 4
Et bakre (skjult) bånd
Det er ikke noe synlig bånd; begrensningen ligger under slimhinnen. Dette er den gruppen det er mest uenighet om å diagnostisere, og avgjørelsen hviler på gjentatt vurdering av funksjon framfor på ett blikk ved én undersøkelse.
Hvordan behandles det?
Selve avgjørelsen er det første trinnet i behandlingen. Hos en baby deles vurderingen vanligvis: ammeveiledningsteamet og barnelegen følger ammingen, mens tannlegen vurderer tungebevegelsen og strukturene inne i munnen. Det er et betydelig antall babyer der problemet går bort når stilling og tak rettes opp; da anbefales ikke klipping.
Avgjøres det at et inngrep skal gjøres, avhenger metoden av alderen. Hos en nyfødt løsnes et tynt bånd med et lite, raskt klipp, og babyen kan ammes rett etterpå. Hos et større barn og hos en voksen er båndet tykkere, så inngrepet gjøres i lokalbedøvelse og trenger suturer. Tungebevegelser rådes det til under tilhelingen for å gjøre sjansen mindre for at vevet vokser sammen igjen.
Forventningene må snakkes gjennom fra starten. Inngrepet gjør spennet i tungebevegelsen større; at lydene retter seg selv, er ikke å vente hos hvert barn, og logopedi gjøres for seg der det trengs. Blødning, infeksjon og at vevet vokser sammen igjen under tilhelingen kan skje, om enn sjelden, så kontrolltimen bør ikke droppes.
- Går ikke babyen din opp i vekt, har den færre våte bleier, eller blir den trøtt før måltidet er ferdig, oppsøk en behandler samme uke.
- Blødning som ikke stanser etter inngrepet, feber, eller å nekte å spise i det hele tatt, er ikke forventede funn.
- Tungebevegelse som er blitt begrenset senere i voksen alder, forklares ikke av stramt tungebånd; det trenger en egen vurdering.
Hvordan unngår du det?
- Stramt tungebånd er der fra fødselen og kan ikke hindres; det som kan gjøres, er å legge merke til det tidlig og å unngå et unødvendig inngrep.
- Er ammingen vanskelig, få hjelp med stilling og tak først; stramt tungebånd er ikke årsaken til hvert ammeproblem.
- Be om en vurdering av funksjonen før noen avgjørelse; en avgjørelse tatt ut fra hvordan båndet ser ut alene, er ikke nok.
- Er et inngrep gjort, gjør tungebevegelsene du fikk råd om, og møt til kontrolltimen; vevet kan vokse sammen igjen under tilhelingen.
Ofte stilte spørsmål
- Må hvert stramt tungebånd klippes?
- Nei. En stor andel av bånd som ser korte ut, virker verken inn på amming, tale eller renhold i munnen, og da er det nok å følge med. Et inngrep vurderes når det er et målbart problem, og når det problemet er vist å henge sammen med båndet. Det er nettopp derfor økningen i diagnoser og klipp blir debattert.
- Er stramt tungebånd årsaken til et taleproblem?
- Å lage visse lyder krever at tungespissen når ganen, og en tydelig begrensning kan gjøre det vanskelig. Men det finnes mange andre årsaker til forsinket tale, og inngrepet alene forventes ikke å rette opp talen. Det er fornuftig at vurderingen gjøres sammen med en logoped.
- Finnes det en riktig alder for inngrepet?
- Det finnes ingen fast alder. Der båndet hindrer amming, kan avgjørelsen tas i de første ukene; inngrep som gjøres på grunn av tale eller renhold, planlegges til en tid da barnet kan samarbeide. Det kan gjøres hos voksne også, og det som forventes der, er et større spenn i tungebevegelsen.
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse hos tannlege. Symptomer overlapper mellom ulike tilstander, og en diagnose kan bare stilles klinisk.