Hva er det?
Atypiske ansiktssmerter er en dump, dyp og til tider sviende smerte som er der mesteparten av dagen. Undersøkelse, tester og bilder viser ingen årsak som hører til en tann eller kjeven. Kantene på smerten sitter ikke pent innenfor det anatomiske området til én tann eller én nerve, og du klarer kanskje ikke å peke på det nøyaktige stedet med en finger.
Problemet ser ut til å ligge ikke der smerten kjennes, men langs ruten der smertesignalet bæres og behandles. Nerveender og sentrale smertebaner kan bli mer følsomme over tid, og stimuli som normalt ikke gjør vondt, leses som smerte. Dette betyr ikke at smerten er innbilt. Smerten er virkelig; det er bare kilden som ikke er på det forventede stedet.
Når dette bildet ikke kjennes igjen, er veien som tas vanligvis den samme: først byttes en fylling, så rotfylling, så rotspissamputasjon og til slutt uttrekking. Etter hvert inngrep endrer smerten seg en kort stund, og kommer så tilbake til det samme området eller til en nabotann. Etter hvert som arbeid som ikke kan gjøres om, hoper seg opp, forventes ikke bildet å bli lettere.
Tegn
Du får ikke nødvendigvis alle disse på én gang.
Hvorfor oppstår det?
- 01
Nerveforandringer etter et inngrep eller en skade
Etter en uttrekking, en rotfylling, et implantat eller kirurgi kan de fine nerveendene i området begynne å arbeide annerledes. Smerten kan fortsette selv uker etter at stedet har grodd, og nummenhet eller svie kan følge med.
- 02
At smertebanene blir mer følsomme
Langvarig smerte senker terskelen i banene som bærer signalet. Etter en stund kan selv en lett berøring eller en temperaturendring bli lest som smerte. Denne endringen viser seg ikke på bilder; den finnes ut fra undersøkelsen og sykehistorien.
- 03
Brutt søvn og stadig spenning som holder smerten i gang
Brutt søvn og langvarig spenning senker smerteterskelen, og smerten forstyrrer i sin tur søvnen. Denne runddansen er ikke årsaken til smerten, men den gjør det lettere for smerten å fortsette, og derfor er den del av vurderingen.
- 04
En forsinket diagnose og gjentatte inngrep
Hvert nytt inngrep legger en ny belastning på vevet og nervene i området. Arbeid utført på prøvebasis ved smerte der årsaken ikke er vist, kan gjøre bildet mer sammensatt framfor å ordne det.
Hvordan utvikler det seg?
- Type 1
Atypisk odontalgi
Smerten setter seg på én enkelt tann eller i såret etter en tann som er trukket. Tannen er vital og testene normale; smerten endrer seg kanskje ikke med biting eller med varmt og kaldt.
- Type 2
Vedvarende ansiktssmerte
Smerten dekker et bredt område som kinnet, overkjeven eller under øyet, og kantene er uklare. Den er vanligvis ensidig, og styrken stiger og synker gjennom dagen.
- Type 3
Nervesmerte etter et inngrep
Smerten starter etter et bestemt inngrep. Nummenhet, prikking eller svie kan finnes i det samme området, og berøring kan gjøre smerten verre.
Hvordan behandles det?
Første skritt er å utelukke en årsak i tennene med omhu. Vitalitetstesting, bite- og perkusjonstester, røntgenbilder tatt i egnede vinkler og, om det trengs, tredimensjonale bilder gjennomføres. Finnes det ingen funn, planlegges ikke rotfylling, rotspissamputasjon eller uttrekking for diagnosens skyld. Å sette denne grensen fra starten er det som hindrer bildet fra å bli enda mer floket.
Oppfølgingen deles. Å bekrefte diagnosen og legemidlene hører til en smerteklinikk eller til nevrologi; legemidlene som brukes mot denne smerten, virker annerledes enn vanlige smertestillende, og valget er legens avgjørelse. Tannlegens bidrag er å holde et øye med tannsituasjonen, å redusere ekstra belastninger som tannpressing, og å stoppe unødvendig arbeid.
Å sette en realistisk forventning er del av behandlingen. Det som siktes mot, er som oftest ikke å avslutte smerten på én gang, men å redusere styrken på den og virkningen den har på hverdagen, trinn for trinn. En enkel dagbok som fører opp hvor smerten er, når den kommer og hvor sterk den er, gjør det lettere å se hvilken tilnærming som hjelper, og den gjør kontrolltimene nyttige.
- Nummenhet som nettopp har startet i leppen, haken eller tungen, sammen med smerten
- Hevelse i ansiktet, feber eller vansker med å åpne munnen
- Et sår som ikke vil gro, blødning eller en kul du kan kjenne i området som gjør vondt
- At allmenne symptomer som vekttap og nattesvette kommer til i bildet
Hvordan unngår du det?
- Ikke be om arbeid som ikke kan gjøres om, på prøvebasis, ved smerte der årsaken ikke er vist.
- Skriv ned i noen uker hvor smerten er, når den kommer, hvor sterk den er og hva som endrer den.
- Gi videre til din nye tannlege hvilket arbeid som alt er gjort i det samme området, og datoene for det.
- Snakk med tannlegen om det som nærer smerten, som søvnmønsteret ditt og det å presse tennene.
Ofte stilte spørsmål
- Ingenting viste seg på røntgen, så er ikke smerten min virkelig?
- Smerten din er virkelig. Bilder viser forandringer i hardt vev; de viser ikke en endring i måten smertesignalet behandles på. Et røntgenbilde uten funn sier ikke at smerten ikke finnes, det sier at årsaken ikke bør letes etter i tannens harde vev.
- Går det bort hvis jeg får trukket tannen som gjør vondt?
- Ved smerte der årsaken ikke er vist, forventes ikke uttrekking å avslutte smerten. Smerten endrer seg for det meste en stund og kommer så tilbake til det samme området eller til en nabotann, og på toppen av det er det påført et tap som ikke kan gjøres om. Derfor blir uttrekking bare aktuelt hvis det finnes et tydelig funn som hører til tannen.
- Vil denne smerten gå helt bort?
- Forløpet varierer fra person til person. Hos noen letner smerten merkbart og det er lange stille strekk; hos andre fortsetter den i bølger. Ingen bestemt tid eller utfall kan oppgis. Med passende oppfølging er det som oftest siktes mot, et fall i styrken på smerten og i virkningen den har på hverdagen.
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse hos tannlege. Symptomer overlapper mellom ulike tilstander, og en diagnose kan bare stilles klinisk.