Hakk ved tannkjøttkanten: slitasje eller karies?

Hvordan hakket ser ut og hvor det oppstår

Som regel merker du det når neglen tar tak, eller når du ser i speilet: en liten grop på kinnsiden av tannen, akkurat der den møter tannkjøttet. Dette området kalles tannhalsen; her slutter emaljen og roten begynner. Gropen kan se ut som en skarpkantet V eller være grunn og avrundet. Den er vanligst på de små jekslene og hjørnetennene, ofte på flere tenner samtidig, og blir hyppigere med alderen. Tannleger kaller dette en ikke-kariøs tannhalsdefekt: den skyldes ikke bakterier, men vev som forsvinner gradvis over mange år.

Tre mulige årsaker, ofte sammen

Et hakk har sjelden bare én årsak. De tre prosessene nedenfor forsterker vanligvis hverandre: syre gjør overflaten myk, og tannbørsten sliter lettere bort den oppmykte overflaten. Formen på gropen gir et hint, men beviser ikke årsaken alene.

• Abrasjon (mekanisk slitasje): en hard tannbørste, skrubbing fram og tilbake, for hardt trykk eller en slipende tannkrem. Studier peker oftest på pusseteknikk og hvor ofte man pusser, men ifølge en systematisk oversikt er dataene stort sett usikre.
• Erosjon (syreskade): sure drikker, mye sitrusfrukt eller mat med eddik, refluks eller gjentatte oppkast. Syren løser opp emaljen uten at bakterier er involvert; gropen blir da vanligvis grunnere og rundere.
• Abfraksjon (tap ved bøying): tanken er at spenningen som samler seg i tannhalsen når tennene presses eller gnisses, sprenger løs emalje i bitte små biter. Skarpkantede, kileformede hakk forklares ofte slik.

Hvorfor rollen til pressing og gnissing er omdiskutert

Ideen om abfraksjon bygger mest på laboratorieforsøk og datamodeller: et kraftig bitt bøyer tannen ørlite, og spenningen samler seg i tannhalsen. Studier på pasienter viser ikke det samme klare bildet. En systematisk oversikt over sammenhengen mellom bittet (måten over- og undertennene møtes på) og disse hakkene fant at studiene var svært ulike i design og diagnosekriterier, og at bittets rolle ennå ikke er fastslått. Selv om du presser tennene sammen, betyr ikke det at hakket kommer derfra. Pressing blir likevel tatt på alvor, fordi det kan påvirke hvor lenge en fylling holder.

Hvordan det skiller seg fra karies

Karies oppstår av syre som bakteriene i plakket lager, og gjør tannen myk. Overflaten på et ikke-kariøst hakk er derimot vanligvis hard, glatt og blank. En gulaktig farge betyr ikke karies: dentinet under emaljen er gulaktig av natur, og det er nettopp dette vevet som ligger bart i hakket. Tannlegen kjenner forsiktig på overflaten med et tynt instrument for å vurdere hardhet, farge og om det samler seg plakk. Begge deler kan også finnes på samme sted: rotoverflaten er mykere enn emalje, så når tannkjøttet har trukket seg tilbake, kan karies starte i kanten av hakket.

Et hakk kan også gi ising: blottlagt dentin har svært tynne kanaler som går mot nerven, og kulde, søtt eller tannbørsten kan gi et kort, skarpt stikk. Hvor sterkt det kjennes, henger ikke alltid sammen med dybden; en dyp grop kan være helt uten plager, mens en grunn kan ise tydelig.

Fylling eller oppfølging

Ikke alle hakk fylles. Et grunt hakk som ikke iser og ikke vokser, blir ofte bare fulgt opp; slike hakk utvikler seg vanligvis langsomt over år. Tannlegen kan dokumentere hakket med bilde eller intraoral skanner og sammenligne ved senere kontroller. Fylling blir vanligvis vurdert i disse tilfellene:

• Isingen fortsetter til tross for tannkrem for sensitive tenner eller lakk som tannlegen påfører.
• Hakket blir dypere, svekker tannhalsen eller nærmer seg nerven.
• Gropen holder på plakk og matrester og er vanskelig å holde ren.
• Det har begynt karies i hakket, eller utseendet plager deg.

Fyllingen lages vanligvis av et tannfarget materiale som festes til tannen: kompositt eller glassionomer.

Hvorfor fyllingen noen ganger faller ut

Fyllinger ved tannhalsen løsner oftere enn fyllinger på andre flater av tannen. Kanten ligger helt inntil tannkjøttet, noe som gjør det vanskelig å holde området tørt under arbeidet, og fordi det er lite emalje her, fester fyllingen seg mest til dentinet. I en metaanalyse av hvor godt slike fyllinger sitter, gikk de oftere tapt på tenner med slitefasetter etter pressing eller gnissing, mens de satt bedre på fortennene; sikkerheten i dataene varierte fra moderat til lav.

Stopp årsaken

Tannvev som er tapt, vokser ikke ut igjen, men utviklingen kan ofte bremses. En europeisk konsensusrapport om syreskader understreker også at fyllinger skal lindre smerte og ising og gjenopprette utseende og funksjon, men bare sammen med forebyggende tiltak.

• Bruk en myk tannbørste, ikke trykk, og puss med små bevegelser fra tannkjøttet mot tannen i stedet for å skrubbe fram og tilbake.
• Spør tannlegen hvor slipende tannkremen din er; noen blekende tannkremer sliper mer enn andre.
• Drikk sure drikker til måltidene og raskt, i stedet for å nippe til dem hele dagen.
• Har du refluks eller kaster ofte opp, si fra ved kontrollen; det trenger behandling også utover tennene.
• Gnisser du tennene om natten, snakk med tannlegen om en bittskinne.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse.