Medfødt manglende sidefortenner: hvilket alternativ, og når

Hvor vanlig, og hvorfor

Sidefortennene er de mindre tennene rett ved siden av de to store fortennene i overkjeven. Når én eller flere permanente tenner mangler fra fødselen, kalles det hypodonti. Sidefortenner i overkjeven mangler hos omtrent 1,7 % av befolkningen; det kan gjelde begge sider, eller tannen mangler på den ene siden mens den på den andre blir liten og spiss. Årsaken er ofte genetisk, så andre i familien kan også mangle tenner.

Det oppdages som regel i vekselsettet, årene da melketenner og permanente tenner står i munnen samtidig: melketannen løsner ikke når den skal, hjørnetannen kommer frem rett ved siden av fortannen, eller det blir glipper. Et panoramarøntgen viser om den permanente tannen er anlagt. En melketann uten etterfølger kan bli stående i årevis, men roten kan gradvis løses opp, så på lang sikt kan du ikke regne med den.

Tre veier: lukke luken eller beholde den

Det første spørsmålet er om luken skal lukkes, eller beholdes og fylles. Det gir tre alternativer:

• Lukke luken: tannreguleringen flytter hjørnetannen til sidefortannens plass, og den formes så den ligner en sidefortann.
• Beholde luken til et implantat: tannreguleringen åpner en luke med riktig bredde, og når veksten er over, settes det inn et implantat med krone.
• Beholde luken til en klebebro (Marylandbro): en kunstig tann holdes på plass av en tynn vinge som limes på baksiden av en nabotann.

Når hjørnetannen tar sidefortannens plass

Når luken lukkes, flytter tannreguleringen hjørnetannen til sidefortannens plass og premolaren, den lille jekselen, til hjørnetannens plass. Hjørnetannen er kraftigere, har en spiss og er ofte litt mørkere. Derfor slipes spissen ned, formen kan ved behov bygges om med tannfarget fyllingsmateriale (kompositt), og det tas hensyn til nivået på tannkjøttet.

Fordelen er at det ikke finnes noen kunstig tann som må fornyes med årene, og at behandlingen kan være ferdig i tenårene. I studier var tannkjøttet etter lukking like friskt som rundt naturlige tenner, og folk uten tannhelsebakgrunn likte ofte resultatet like godt som et implantat. De fleste av disse studiene er likevel små og retrospektive, og kunnskapsgrunnlaget er usikkert.

Hvis luken beholdes: bro eller implantat

En klebebro holdes av en tynn vinge som limes til innsiden av nabotannen, og denne tannen trenger som regel lite eller ingen sliping. Broen kan settes inn i løpet av noen få besøk og hindrer ikke et implantat senere. Den kan av og til løsne; det ser ut til å henge mye sammen med utforming, teknikk og pasientutvalg, og i egnede tilfeller rapporteres slike broer å fungere godt i mange år.

Et implantat trenger både bein og plass. Er det mindre enn 7 mm i kronehøyde eller mellom røttene til nabotennene, er et implantat som regel ikke mulig, og derfor retter kjeveortopeden (spesialisten i tannregulering) opp røttene i tillegg til å åpne luken. Er plassen trang, vurderes et implantat med redusert diameter (omtrent 3–3,5 mm). Slike størrelser er godt dokumentert for enkelttannluker foran i munnen, men studiene er stort sett av lav kvalitet. Et smalt implantat er ikke det samme som et miniimplantat, som er enda tynnere og mest brukes til å holde proteser på plass.

Hvorfor implantatet venter til veksten er over

Naturlige tenner fortsetter å bryte frem i takt med at kjevene vokser, mens et implantat vokser fast i beinet og blir stående der det er. Et implantat som settes inn mens veksten pågår, blir derfor med årene hengende etter nabotennene: kronen ser kort ut, og det oppstår et trinn i tannkjøttkanten. Pasienter beskriver det ofte som at implantatet har «sunket». Det er vanskelig å rette opp og kan av og til kreve ny krone eller nytt implantat.

Implantatet settes derfor inn når veksten er ferdig, for de fleste i begynnelsen av tjueårene; en bro kan være mulig i slutten av tenårene. At veksten er over, ses på at kroppshøyden har sluttet å øke, og ved behov ved å sammenligne røntgenbilder tatt med litt tids mellomrom. Fordi ansiktet fortsetter å endre seg langsomt i voksen alder, kan en liten forskjell likevel oppstå med årene.

Hva du bruker mens du venter

Tas reguleringen av i tenårene, kan det gå flere år før implantatet. I den tiden må luken holdes åpen, ellers flytter tennene seg, og behandlingen må kanskje gjentas. Det vanlige er en avtakbar retainer med en kunstig tann; en god utforming har små trådstopper som holder nabotennene på plass selv om den kunstige tannen brekker av. For noen tenåringer kan en midlertidig klebebro som er lett å fjerne, være et alternativ. En frisk melketann uten etterfølger kan også fungere som en naturlig plassholder.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse.