Å lære et barn å pusse tennene: dette kan du vente deg i hver alder

Start den dagen den første tannen kommer

Pussingen starter når den første tannen viser seg, som regel et sted rundt seks måneder, men tidligere eller senere er også normalt. En liten, myk babybørste to ganger om dagen holder, og noen sekunder teller allerede. Det som betyr noe på dette stadiet, er ikke hvor lenge det varer, men at det skjer hver dag. Kveldspussen er den som aldri hoppes over.

Legg babyen på tvers over fanget med hodet hvilende mot kneet ditt. Derfra kan du se inn i munnen, og børsten kommer ikke som en overraskelse ovenfra. Å tørke av tannkjøttet før tennene kommer, er valgfritt; det egentlige arbeidet starter med den første tannen.

Hvor mye tannkrem, og hva om den svelges

Fluortannkrem brukes fra den første tannen og framover, og mengden betyr langt mer enn merket. Små barn kan ikke spytte ennå, så noe av tannkremen går ned. Så lenge mengden på børsten er liten, er det ventet framfor bekymringsfullt. Svelging reduseres ved å legge mindre på børsten, ikke ved å skjenne på barnet.

• Fra første tann til tre år: en flekk fluortannkrem på størrelse med et riskorn.
• Mellom tre og seks år: en mengde på størrelse med en ert.
• Når barnet kan spytte, spytter det ut tannkremen etter pussing uten å skylle med vann, fordi skylling vasker bort fluoren med én gang. Før det tørker du bort overflødig tannkrem med en ren klut.

Barnet pusser først, den voksne pusser etter

Et barn i førskolealder vil holde børsten, og det ønsket er verdt å oppmuntre, fordi vanen bygges der. Barnets tur regnes likevel ikke som rengjøring ennå. Rekkefølgen er enkel: barnet pusser, så pusser en voksen de samme tennene fra starten. Den andre runden er en del av tannpussen, ikke noe å forhandle om.

I den andre runden, se bakover. Furene på tyggeflatene til jekslene og tungesiden av jekslene i underkjeven er stedene der barnets egen pussing oftest stopper opp. Å stå bak barnet og vippe hodet litt bakover bringer de flatene fram i lyset; foran speilet ser dere begge på den samme munnen.

Håndkontrollen er ikke klar før rundt sju eller åtte år

En fireåring klarer å få børsten inn i munnen, men å føre den langs tannkjøttkanten i små sirkler er en annen ferdighet. Hos de fleste barn er den kontrollen ikke fullført før rundt sju eller åtte år. Fram til da fortsetter en voksen å pusse, og en stund etterpå fortsetter den voksne å sjekke. Overgangen skjer gradvis: barnet tar på seg litt mer hvert år.

Når det er motstand, virker verken straff eller forhandlinger

Å nekte børsten er vanlig mellom to og tre år og går som regel over. Trusler, straff og belønningsavtaler gjør tannpussen til noe som kan diskuteres, når målet er det motsatte: et fast steg ingen krangler om. Hold tiden, stedet og rekkefølgen de samme, for eksempel pyjamas, tannpuss, bok. En tung kveld, gjør den kortere framfor å hoppe over den. La barnet velge farge på børsten, tell høyt, syng noe; det å kjenne at man kan velge, tar brodden av det.

I de første årene er den virkelige gevinsten ikke skinnende tenner den kvelden, men et barn som tar imot børsten uten å gjøre det til en kamp.

Små detaljer som gjør tannpussen lettere

Skyll børsten etter bruk og la den lufttørke stående, og bytt den når busten spriker til sidene. At det ikke kommer noe annet enn vann etter kveldspussen, er det som gjør den pussen verdt å gjøre. Én gang i måneden, løft barnets overleppe og se langs tannkjøttkanten på fortennene: matte, kritthvite linjer der kan være det første tegnet på karies, så vis dem til en tannlege.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse.