Gjør rotfyllinger deg syk? Vitenskapen bak påstanden

Et av de eldste stridsspørsmålene i tannlegefaget har dukket opp igjen i sosiale medier: er en rotfylt tann et skjult reservoar av infeksjon? Slike innlegg viser gjerne en laboratorieliste, dusinvis av bakteriearter påvist i en prøve fra en trukket tann, fulgt av spørsmålet: ville du bevisst sluppet infeksjon inn i kroppen din?

Spørsmålet er rimelig, og det har et svar. Det svaret ligger ikke i listen selv, men i hva listen faktisk betyr.

Hvor påstanden kommer fra

Den går tilbake til 1920-tallet og arbeidet til Weston Price, som satte rotfylte tenner inn i kaniner, rapporterte sykdom og ga opphav til teorien om fokalinfeksjon. Ideen spredte seg så vidt at friske tenner ble trukket for tilstander fra leddgikt til psykisk sykdom.

I tiårene som fulgte, ble arbeidet gjennomgått på nytt. Prøvene var ikke samlet inn under sterile forhold, det fantes ingen kontrollgruppe, og vevet ble forurenset under inngrepet. Teorien ble forlatt fra 1950-tallet av.

Hva det å finne bakterier faktisk viser

Munnen er et av de tettest befolkede miljøene i kroppen; selv en frisk munn bærer hundrevis av arter. Målet med rotfylling er ikke å sterilisere tannen, noe som uansett ikke lar seg gjøre. Målet er å fjerne infisert pulpavev, forme kanalsystemet og forsegle det slik at bakterier ikke lenger har næringen de trenger for å formere seg.

Å påvise bakterier i en prøve fra en trukket tann er derfor et ventet funn. Det virkelige spørsmålet er om de bakteriene forårsaker sykdom i kroppen. Listen alene svarer ikke på det.

Stemmer Netflix-dokumentaren Root Cause?

Tidlig i 2019 nådde påstanden et langt større publikum gjennom Root Cause, en australsk dokumentar som lå på Netflix og andre strømmetjenester. Filmen følger filmskaperen på jakt etter årsaken til helseplagene han har hatt i mange år, og konkluderer med at en rotfylt tann hadde skylden. Deretter knytter den rotfylling til kreft, hjertesykdom og andre kroniske sykdommer.

Filmens belegg er forskningen som er beskrevet ovenfor: Weston Prices forsøk fra 1920-årene, som senere forskere ikke har klart å gjenta. Den 29. januar 2019 skrev American Dental Association, American Association of Endodontists og American Association for Dental Research til tjenestene som viste filmen, og advarte om at den kunne få seere til å unngå behandling de trenger. Netflix fjernet filmen noen uker senere og kommenterte ikke begrunnelsen offentlig.

Hvor vitenskapelig er den så? Filmen viser personlige historier og laboratoriefunn, men ingen studie som sammenligner mennesker med og uten rotfylte tenner. Der slike sammenligninger er gjort, har de ikke vist høyere kreftrisiko hos dem som har fått rotfylling. En gripende historie er ikke det samme som dokumentasjon, og filmens hovedpåstand står fortsatt uten støtte.

Hvor vitenskapen står i dag

Fagorganisasjoner som American Association of Endodontists og American Dental Association slår fast at det ikke finnes holdbare bevis for påstanden om at rotfylling forårsaker sykdom i kroppen. Det som er virkelig og målbart, er risikoen for at en ubehandlet pulpainfeksjon sprer seg til vevet rundt.

Hvor ligger så den virkelige risikoen

Problemet er ikke rotfyllingen i seg selv, men behandling som har sviktet. Fordi kanalanatomien er sammensatt, blir noen sidekanaler kanskje ikke renset, fyllingen kan lekke over tid, eller bakterier kan komme inn igjen under en kronekant. Da fortsetter betennelsen ved rotspissen.

• Ømhet ved biting eller trykk som ikke gir seg
• Hevelse som stadig kommer tilbake, eller en kul på tannkjøttet
• Tannen som gradvis mørkner
• Et mørkt område ved rotspissen som vokser på røntgen

Er disse tegnene til stede, er svaret ny vurdering framfor trekking. I de fleste tilfeller redder ny rotfylling eller rotspissoperasjon tannen.

Å finne bakterier i en tann er lett. Å vise at de bakteriene forårsaker noe, er den vanskelige delen.

Bekymring for rotfyllinger er forståelig; ingen vil gå rundt med et uløst problem. Måten å møte den på er ikke å trekke en frisk tann, men å få behandlingen vurdert klinisk og med røntgen.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse i person. Avgjørelser om behandling bør bare følge etter en klinisk vurdering.