Hva er depurasjon, og hvordan skiller det seg fra tannsteinsfjerning?
I en frisk munn sitter tannkjøttet godt fast rundt tannen, og det er bare en fure på noen få millimeter mellom dem. Når betennelsen varer lenge, blir furen dypere og danner en lomme. Etter hvert som lommen blir dypere, når verken tannbørste eller tanntråd ned i den, og bakteriene fortsetter å samle seg der.
Tannsteinsfjerning fjerner belegg over den synlige delen av tannkjøttet. Ved depurasjon og rotplaning renses lommen helt ned til rotoverflaten. Rotoverflaten glattes, og betent vev fjernes, slik at tannkjøttet får en flate det kan feste seg til igjen.
Inngrepet gjøres med lokalbedøvelse. Munnen deles vanligvis inn i områder, og behandlingen er ferdig på én eller to økter.
Når er det aktuelt?
Lommedybden måles ved undersøkelsen, mens et røntgenbilde viser bennivået. De to funnene vurderes samlet.
- Tannkjøtt som ofte blør når du pusser tennene
- Lommedybde som er større enn normalt ved undersøkelsen
- Tannkjøtt som trekker seg tilbake, og tenner som ser lengre ut
- Vedvarende dårlig ånde eller vond smak i munnen
- Lavere bennivå rundt tennene på røntgenbildet
Etter inngrepet og videre stell
De første dagene er det vanlig å være ømfintlig for varmt og kaldt; det er normalt fordi rotoverflaten er renset, og det går som regel gradvis over. Det er også normalt at tannkjøttet ser litt mer tilbaketrukket ut: Når vev som var hovent av betennelse, trekker seg sammen, blir det faktiske tannkjøttnivået synlig.
Depurasjon og rotplaning alene gir ikke et varig resultat. Om lommen blir dyp igjen, avhenger av hvordan du steller tennene hjemme; det er særlig viktig å bruke mellomromsbørste eller tanntråd.
Vanligvis planlegges en kontroll etter noen uker for å vurdere resultatet. Hvis lommene ikke har lukket seg, kan kirurgisk behandling vurderes.