Hva skjer hvis du utsetter å erstatte en tann som mangler?

En luke blir ikke stående som den er

Etter at en tann er trukket eller tapt, er rommet som blir igjen, ikke et fast hull. Tenner står rett fordi de lener seg på naboene og møter en tann i den motsatte kjeven. Når den støtten først er borte, begynner tennene rundt rommet å flytte på seg. Bevegelsen er langsom og smertefri, og den synes ikke i speilet; mange merker den først måneder senere, når mat begynner å sette seg fast på det samme stedet etter hvert måltid.

Nabotenner heller inn i rommet

Tennene på hver side beholder røttene der de er, men lener kronen inn i det tomme rommet. Når en tann heller, åpner kontakten med nabotannen seg, og mat presses inn i den kilen ved hvert måltid. Verken børste eller tanntråd når skikkelig inn dit, så tannkjøttet der blir lettere betent, og karies kan starte på den hellende flaten.

Tannen rett overfor vokser ut mot luken

En tann i den motsatte kjeven som ikke møter noe når du biter, flytter seg sakte mot det tomme rommet og tar benet sitt med seg. Utenfra ser den bare lengre ut enn naboene. Selve tannen er som regel frisk, og likevel opptar den nøyaktig stedet der erstatningstannen skulle stått. Å få den tilbake på linje betyr da å slipe den til, noen ganger rotfylling, av og til å trekke den.

Ben snevres inn når det slutter å bære last

Kjevebenet holder formen sin gjennom belastningen fra tygging. Når roten først er borte, blir den strekningen av kjevekammen ikke lenger belastet og krymper både i bredde og i høyde. Endringen går raskest de første månedene og bremser så ned, selv om den aldri stanser helt. Blir kjevekammen for tynn, trenger et implantat kanskje et bentransplantat først, og det gjør ett behandlingstrinn til to.

Det mangler bare én tann, men luken påvirker nabotennene, tannen rett overfor og benet under den.

Tyggingen flytter seg til den andre siden

Når det blir tungvint å tygge på lukesiden, begynner munnen stille å favorisere den andre siden. Nesten ingen bestemmer dette; du tar deg bare i å gjøre det. Siden som bærer alt arbeidet, slites raskere, og fyllingene der knekker oftere. På den ubrukte siden bygger det seg på sin side opp tannstein raskere, fordi den naturlige rengjøringen fra tygging er borte. Noen merker også tretthet i kjeveleddet og tyggemusklene.

• Mat som setter seg fast på det samme stedet etter hvert måltid
• At du tar deg i å tygge på én side uten å ville det
• Tanntråd som rakner eller henger seg opp i den samme kontakten hver gang
• En tann i den motsatte kjeven som ser lengre ut enn de ved siden av
• Tannkjøtt rundt luken som blør når du pusser

Jo lengre ventingen varer, desto flere trinn tar behandlingen

Mens rommet fortsatt er ferskt, er jobben som regel én: en tann settes inn igjen. Når naboene først har hellet, tannen rett overfor har vokst ut mot luken og kjevekammen har blitt smalere, må grunnen forberedes før det samme resultatet er mulig. Da kommer kjeveortopedisk oppretting av tennene som heller, tilsliping av den som har vokst for langt fram, og oppbygging av benet inn. Hvert trinn trenger sin egen tid, så behandlingen blir både lengre og delt i flere trinn.

Hvis erstatning ikke er mulig akkurat nå

Det finnes gode grunner til å vente: redsel for behandling, jobb og reising, en annen medisinsk behandling som allerede pågår, tannkjøttsykdom som må gi seg først. Ingen av dem er forsømmelse. Det som hjelper, er å holde rommet under oppsyn i stedet for å glemme det. Blir luken dokumentert med et røntgenbilde eller et fotografi i starten, viser en kontroll et halvår senere om noe virkelig har flyttet seg. En midlertidig protese kan også holde rommet åpent mens avgjørelsen venter.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse.