Hvorfor røntgenkontrollen varer i årevis etter operasjon av kjevecyste

Hvorfor oppfølgingen ikke slutter med operasjonen

En kjevecyste er et hulrom fylt med væske eller mykt innhold som dannes inne i kjevebeinet. Etter at den er fjernet, skal kontrollene svare på to spørsmål: Fylles hulrommet med bein, og dannes cysten på nytt på samme sted? Det siste kalles tilbakefall. De fleste cyster vokser i beinet uten å gjøre vondt, så et tilbakefall oppdages som regel på røntgen og ikke gjennom symptomer. Derfor fortsetter kontrollene selv om du føler deg frisk.

Slik styrer vevsprøvesvaret oppfølgingen

Vevet som fjernes, undersøkes i mikroskop på et laboratorium; dette kalles en histologisk undersøkelse. Svaret forteller hvilken type cyste det er, og oppfølgingsplanen avhenger i stor grad av den. En cyste som oppstår ved rotspissen på grunn av betennelse (radikulær cyste), eller som omgir kronen på en tann som ikke har brutt frem (follikulær cyste), kommer vanligvis ikke tilbake når den er fjernet helt; da handler oppfølgingen mest om å bekrefte at beinet har grodd. En odontogen keratocyste, kort sagt keratocyste, oppfører seg annerledes. Tre veier til tilbakefall er beskrevet:

• Cysten blir ikke fjernet helt: For eksempel kan en bit av veggen, for liten til å se med det blotte øye, bli liggende igjen.
• En ny cyste vokser ut fra små dattercyster (satellittcyster) som ble igjen i beinet rundt hovedcysten.
• En ny keratocyste dannes rett ved siden av den første; også dette regnes som tilbakefall.

Hvorfor keratocyster følges lenger

I en analyse av flere tusen tilfeller ble det rapportert tilbakefall hos omtrent hver femte keratocyste. Andelen varierer med operasjonsmetoden og med hvordan cysten ser ut på røntgen: lavere for cyster med ett kammer, høyere for cyster med flere. Systematiske oversikter nevner også ung alder og stor cyste som risikofaktorer. Fordi en keratocyste gjerne brer seg i de indre delene av beinet, kan den vokse uten å gi tydelig hevelse.

Det finnes ingen oppfølgingstid som passer for alle. Oversiktene er enige om at langvarig oppfølging er viktig for å oppdage tilbakefall tidlig, og i publiserte studier har den noen ganger vart i over tjue år. Kontrollene er som regel tettere de første årene og blir sjeldnere så lenge alt er bra. Den riktige planen for deg bestemmes av kirurgen som opererte deg og kjenner vevsprøvesvaret og operasjonsbeskrivelsen.

Panoramarøntgen eller CBCT?

Et panoramarøntgenbilde viser begge kjevene og alle tennene i ett flatt bilde; stråledosen er lav, og det er vanligvis førstevalget ved oppfølging. CBCT (konusstråle-CT) viser beinet i tre dimensjoner: På bildene kan man måle avstanden fra cysten eller hulrommet som gror, til nervekanalen, bihulen og tannrøttene, og hvor tykk beinveggen er. Til gjengjeld er dosen, selv om den varierer med apparatet og området som avbildes, vanligvis flere ganger høyere enn ved panoramarøntgen. Europakommisjonens retningslinjer knytter CBCT til disse prinsippene:

• CBCT tas bare når spørsmålet ikke kan besvares godt nok med et røntgenbilde med lavere dose.
• Undersøkelsen gjentas ikke rutinemessig med faste mellomrom; nytte og risiko vurderes på nytt før hver ny undersøkelse.
• Det minste bildefeltet som besvarer det kliniske spørsmålet, velges.

Dette kalles ALARA-prinsippet: Dosen holdes så lav som det med rimelighet er mulig, samtidig som man får informasjonen som trengs. Du bør altså ikke forvente CBCT ved hver kontroll; den blir vanligvis aktuell når noe ser mistenkelig ut på panoramabildet, eller når en ny operasjon eller et implantat skal planlegges.

Slik fyller beinet hulrommet

Når cysten er fjernet, fylles hulrommet først av et blodkoagel. Med tiden blir koagelet til tilhelingsvev og deretter bein; på røntgen fylles det mørke området gradvis med hvitt bein fra kantene og inn mot midten. Noen ganger legges beinerstatningsmateriale i hulrommet; en systematisk oversikt fant lignende beindannelse i fylte og ufylte hulrom, men påpeker at studiene er få og sprikende. Hvor raskt tilhelingen går, avhenger av størrelsen og formen på hulrommet, om beinhinnen (periost) ble bevart, og hvilken kjeve hulrommet ligger i. Et stort hulrom bruker måneder, noen ganger lenger, på å fylles, så det er normalt at det fortsatt synes ved de første kontrollene.

Symptomer som gjør at kontrollen bør fremskyndes

Merker du noe av dette, bør du ikke vente til den planlagte kontrollen, men oppsøke kirurgen eller tannlegen din:

• Hevelse som dukker opp igjen i eller nær operasjonsområdet og vokser, selv om det går sakte.
• Puss eller væske som siver ut i munnen, vond smak eller et lite hull i tannkjøttet som åpner og lukker seg (fistel).
• Ny nummenhet eller prikking i leppen, haken eller tungen: ikke den forbigående nummenheten rett etter operasjonen, men nummenhet som kommer tilbake etter å ha gått over, eller som starter senere.
• Tenner i området som blir løse eller flytter seg, eller en ny følelse når du biter sammen.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse.