PRP som støtte ved implantatkirurgi
PRP er støttende bruk i behandlingsområdet av plasma fra personens eget blod med høy konsentrasjon av blodplater. Ved implantatkirurgi er målet å bidra til å støtte de naturlige tilhelingsprosessene i operasjonsområdet.
Før inngrepet tas en liten mengde blod, og plasmadelen skilles ut gjennom særskilte prosesser. Det ferdige PRP-et kan legges der implantatet settes inn, eller i andre operasjonsområder der det anses nødvendig, etter tannlegens plan.
PRP-støtte kan vurderes i enkelte tilfeller der bentransplantat, sinusløft eller bløtvevsinngrep planlegges sammen med innsetting av implantat. Det er likevel ikke nødvendig ved alle implantattilfeller, og beslutningen om å bruke det bygger på kliniske funn.
Planleggingen tar hensyn til tilstanden til kjevebenet, vevet i munnen, generell helsehistorie, medisiner og omfanget av det planlagte kirurgiske inngrepet. Undersøkelse og vurdering bidrar til å fastsette hvilken rolle PRP skal ha i behandlingsplanen.
Personens eget blod brukes
PRP er en plasmadel som fås ved å behandle en liten mengde blod som tas før inngrepet.
Det er en støttebehandling
Ved implantatkirurgi erstatter PRP ikke hovedbehandlingen; det kan vurderes for å støtte tilhelingen.
Det er ikke nødvendig i alle tilfeller
Om PRP-behandling passer, avgjøres etter en vurdering av det kirurgiske behovet og forholdene i munnen.
Det kan vurderes ved ulike kirurgiske inngrep
Det kan tas med i planleggingen sammen med benoppbygging, sinusløft eller bløtvevsinngrep.
Individuell planlegging trengs
Generell helse, medisinbruk og kjevebenets egenskaper kan påvirke behandlingen.
Pasienthistorier
Med egne ord
Pasienter som reiste til Antalya for behandling, forteller om behandlingen, dagene på klinikken og øyeblikket da de så de nye tennene sine for første gang. Hver historie er pasientens egen opplevelse; behandlingsplanen din fastsettes etter en undersøkelse.
David fra Nottingham går gjennom hele behandlingen sin i et åtte minutter langt intervju: første konsultasjon, implantatkirurgi, tilheling og det nye smilet. Les hele historien
Hvem kan PRP-støtte ved implantatkirurgi passe for?
Når PRP-støtte vurderes, ses omfanget av den planlagte kirurgien, tilstanden til ben og bløtvev, munnhelsen, personens generelle sykehistorie og faste medisiner i sammenheng. Hvilken rolle behandlingen skal ha i planen, avgjøres ved en undersøkelse.
Personer som skal ha benoppbygging
Når bentransplantat vurderes før eller under innsetting av implantat, kan PRP-støtte vurderes som del av den kirurgiske planen.
Tilfeller som krever sinusløft
Planlegges sinusløft bak i overkjeven, kan bruk av PRP vurderes ut fra egenskapene ved operasjonsområdet.
Personer som får behandling med bløtvevsinngrep
Når det trengs ekstra kirurgiske inngrep i tannkjøttet og annet bløtvev rundt implantatet, kan PRP-støtte vurderes.
Implantatplaner med større kirurgisk omfang
I implantatplaner med flere inngrep eller et større operasjonsområde kan bruk av PRP vurderes ut fra tannlegens vurdering.
Vurdering av blodforhold og generell sykehistorie
Blødningstendens, tilstander knyttet til blodets levring, systemiske sykdommer og faste medisiner gjennomgås med tanke på blodprøvetaking og kirurgisk planlegging.
Klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse av operasjonsområdet
Kjevebenets volum, operasjonsområdets struktur, tannkjøtthelse og planlagte ekstra inngrep undersøkes for å vurdere om PRP vil gi meningsfull støtte.
Aktiv infeksjon i munnen eller tannkjøttsykdom som ikke er under kontroll
Er det infeksjon, tydelig betennelse eller et aktivt periodontalt problem i operasjonsområdet, kan disse tilstandene måtte behandles først og munnhelsen stabiliseres.
Tilstander som påvirker blodprøvetaking eller levring
Visse blodsykdommer, medisiner som påvirker blodets levring, eller generelle helseproblemer kan endre planen for PRP. I slike tilfeller kan tannlegen ved behov be om vurdering fra legen som følger deg opp.
Mulig risiko ved PRP som støtte ved implantatkirurgi
Fordi PRP lages av pasientens eget blod, regnes det vanligvis som en støttebehandling; det kan likevel oppstå risiko knyttet til blodprøvetakingen, det kirurgiske inngrepet og andre inngrep som gjøres samtidig. Mulig risiko varierer med generell helse, medisiner, inngrepets omfang og den kliniske vurderingen.
Forbigående ubehag der blodprøven ble tatt
Der blodet tas for å lage PRP, kan det oppstå kortvarig smerte, ømhet, blåmerke eller lett hevelse. Særlig bruk av blodfortynnende medisiner, tilstander som påvirker blodets levring, og hvordan blodårene er, er viktige når disse virkningene vurderes.
Smerter, hevelse og blødning i operasjonsområdet
Smerter, hevelse, lett siving og ømhet kan forventes etter inngrepet i operasjonsområdet der implantatet er satt inn og PRP er brukt. Hvor sterke disse virkningene er, kan variere med antall implantater og andre inngrep som bentransplantat eller sinusløft.
Infeksjon
Som ved alle kirurgiske inngrep i munnen er det risiko for infeksjon i implantatområdet eller i andre operasjonsområder. Selv om PRP lages av pasientens eget blod, henger tilhelingen i operasjonsområdet sammen med munnhygiene, generell helse og hvor godt rådene etter inngrepet følges.
Tilhelingen går ikke som forventet
Bruk av PRP garanterer ikke at benet og bløtvevet rundt implantatet gror uten komplikasjoner eller like raskt i alle tilfeller. Benkvalitet, røyking, visse systemiske sykdommer, medisiner og egenskapene ved operasjonsområdet kan påvirke tilhelingen.
Problemer knyttet til implantatet eller ekstra kirurgiske inngrep
Uavhengig av PRP-støtte kan implantatet vokse for dårlig sammen med benet, bentransplantatet kan vokse inn dårligere enn tenkt, eller det kan oppstå komplikasjoner ved ekstra inngrep som sinusløft. Denne risikoen vurderes ut fra typen planlagt kirurgi og de lokale anatomiske forholdene.
Hvordan foregår PRP-støtte ved implantatkirurgi?
Implantatkirurgi med PRP-støtte er en prosess som begynner med kirurgisk planlegging, fortsetter med tillaging og bruk av PRP i det aktuelle området på behandlingsdagen og omfatter oppfølging av tilhelingen. Trinnene kan variere med omfanget av de planlagte implantatinngrepene.
- 1
Den kirurgiske planen lages
De kirurgiske inngrepene som trengs for å sette inn implantatet, vurderes, og det fastsettes i hvilken fase av planen PRP skal brukes. Når det anses nødvendig, tas også ekstra inngrep i ben eller bløtvev med i samme plan.
- 2
Blodprøven tas og klargjøres
Før det kirurgiske inngrepet tas en liten mengde blod fra pasienten. Prøven behandles for å skille ut en plasmadel som er rik på blodplater, og denne klargjøres til bruk under inngrepet.
- 3
Implantatområdet klargjøres kirurgisk
Den planlagte kirurgiske klargjøringen gjøres i den delen av kjeven der implantatet skal settes inn. Trengs det et inngrep for å støtte benvolumet, et inngrep i bihuleområdet eller omforming av vevet, kan det gjøres i denne fasen etter behandlingsplanen.
- 4
Implantatet settes inn og PRP brukes
Implantatet settes inn i det planlagte området av kjevebenet. Avhengig av tannlegens kirurgiske vurdering kan det tillagede PRP-et legges rundt implantatet, der det er brukt bentransplantat, eller i bløtvevsområder der det anses nødvendig.
- 5
Oppfølging av tilhelingen og protetisk planlegging
Tilhelingen i operasjonsområdet følges opp ved kontroller, og rådene om munnhygiene gjennomgås. Avhengig av hvordan vevet har grodd, legges de neste trinnene for planlegging og utførelse av den implantatstøttede erstatningen.
Alternative tilnærminger til PRP ved implantatkirurgi
Bruk av PRP er ikke obligatorisk ved implantatkirurgi. Den alternative tilnærmingen fastsettes av tannlegen ut fra egenskapene ved ben og bløtvev i implantatområdet, planlagte ekstra kirurgiske inngrep og en vurdering av pasientens generelle helse.
Vanlig implantatkirurgi uten PRP
Når benvolumet og vevet i munnen er egnet, kan implantatet settes inn etter en vanlig kirurgisk protokoll uten PRP-støtte. Med denne tilnærmingen vurderes tilhelingen innenfor rammen av kroppens naturlige reparasjonsprosesser og regelmessig klinisk oppfølging.
Klargjøring av implantatområdet med bentransplantat
Er det for lite benvolum til et implantat, kan området med mangel støttes med bentransplantat eller bensubstitutt. Inngrepet kan gjøres sammen med PRP eller, avhengig av den kliniske planen, uten PRP.
Sinusløft
Sinusløft kan vurderes når benhøyden er for liten bak i overkjeven. Inngrepet skal gi nødvendig benstøtte der implantatet skal settes inn; bruk av PRP er ikke obligatorisk ved denne kirurgien.
Inngrep for å endre bløtvevet
Når tannkjøttet og bløtvevet rundt implantatet anses som utilstrekkelig, kan kirurgiske metoder for å endre vevet planlegges. Målet er å bidra til forhold som gjør det lettere å holde rent og gir godt samspill mellom vevet og implantatet.
Tillaging av PRP og teknologi for planlegging av implantatkirurgi
Når PRP-støtte vurderes ved implantatkirurgi, kan ulike metoder brukes til å separere blodprøven og planlegge operasjonsområdet. Disse tilnærmingene støtter tillagingen av PRP og vurderingen av ben og bløtvev i implantatområdet.
Panoramarøntgen, tredimensjonal bildediagnostikk av kjevene ved behov og intraorale registreringer kan gi informasjon om benvolum, anatomiske forhold og behov for ekstra kirurgi. Disse registreringene tolkes sammen med tannlegens undersøkelse.
Bildediagnostikken som brukes, metoden for å lage PRP og hvor detaljert den kirurgiske planen er, er ikke det samme for alle pasienter. Forhold som generell sykehistorie, medisinbruk og behov for bentransplantat eller sinusløft bidrar til å fastsette riktig tilnærming gjennom klinisk vurdering.
Separering av blodprøven
Blodprøven som tas for å lage PRP, behandles for å skille ut plasmadelene. Tannlegen vurderer hvordan materialet kan brukes i den kirurgiske planen.
Tredimensjonal bildediagnostikk av kjevene
Ved behov kan tredimensjonal bildediagnostikk bidra til å undersøke benstrukturen i implantatområdet og forholdet til viktige anatomiske strukturer.
Todimensjonal røntgenvurdering
Todimensjonale bilder, som panoramarøntgen, kan brukes til den første vurderingen av kjevenes generelle utseende, tennenes tilstand og funn som kan påvirke implantatplanleggingen.
Digitale intraorale registreringer
Intraorale skanninger eller avtrykk kan bidra til å vurdere bittet og forholdet mellom den planlagte erstatningen og implantatposisjonen.
Samlet planlegging av operasjonsområdet
Når bentransplantat, sinusløft eller et bløtvevsinngrep vurderes, bidrar funn fra bildediagnostikk og klinisk undersøkelse til å fastsette hvilken rolle PRP-støtten skal ha i planen.
Tilheling etter implantatkirurgi og PRP
Tilhelingen etter implantatkirurgi og PRP kan variere med inngrepets omfang, inngrep i ben eller bløtvev, generell helse og munnstell. Rådene om stell, kosthold og oppfølging som tannlegen gir deg, går alltid foran.
- 1
Første tilhelingsperiode i operasjonsområdet
Det kan oppstå ømhet, hevelse, litt siving eller blødning og ubehag ved tygging i operasjonsområdet. I denne perioden er det viktig å unngå å belaste operasjonsstedet, hvile og følge tannlegens råd om munnstell nøye.
- 2
Ømhet og hevelse avtar
Etter hvert som tilhelingen går fremover, kan hevelse og ømhet forventes å avta gradvis. Unngå å belaste implantatområdet med hard mat, å berøre eller kjenne på det med tungen eller fingrene og vaner som kan gi irritasjon.
- 3
Oppfølging av tannkjøttet og vevet i operasjonsområdet
Tilhelingen fortsetter i tannkjøttet og, der det er aktuelt, i områder behandlet med bentransplantat, sinusløft eller bløtvevsinngrep. Utseende og følelse kan variere fra person til person. Planlagte kontroller bidrar til den kliniske vurderingen av vevet og området rundt implantatet.
- 4
Oppfølging av implantatet etter behandlingsplanen
Sammenvoksingen mellom implantatet og kjevebenet vurderes ut fra inngrepets omfang og den enkeltes tilheling. Erstatningen eller de neste behandlingstrinnene planlegges til riktig tid ut fra tannlegens undersøkelsesfunn.
Hold munnhygienen skånsomt
Følg pusse- og stellmetodene tannlegen har beskrevet, uten å irritere operasjonsområdet. Følg rådene du har fått om rengjøringsprodukter og kontakt med operasjonsområdet.
Begrens tyggetrykket
Unngå trykk mot implantatområdet og å tygge hard mat. Tilpass kostholdet etter tannlegens råd og omfanget av inngrepet ditt.
Hvis smerter, hevelse eller blødning øker
Kontakt klinikken hvis du merker smerter som tydelig øker i stedet for å avta, hevelse som blir stadig større, eller blødning som fortsetter eller starter igjen.
Hvis det kommer puss eller du føler deg dårlig
Kontakt klinikken uten opphold hvis du merker vond lukt, puss, tydelig rødhet, feber, frysninger eller føler deg tydelig dårlig.
Faktorer som påvirker kostnaden for PRP ved implantatkirurgi
Kostnaden for PRP som støtte ved implantatkirurgi vurderes sammen med de planlagte kirurgiske inngrepene og ikke som en egen behandling. Den nøyaktige prisen fastsettes etter undersøkelse av munnen, røntgenvurdering og en individuell behandlingsplan.
PRP-behandlingens rolle i behandlingsplanen
Om PRP bare skal brukes i implantatområdet eller også i andre operasjonsområder, kan påvirke omfanget av tillaging og bruk. Fordi det ikke er nødvendig ved alle implantattilfeller, fastsettes behovet ved klinisk vurdering.
Omfanget av implantatkirurgien
Antall implantater, hvor operasjonsområdet ligger og hvor krevende inngrepet er, kan påvirke området der PRP skal brukes, og behandlingens samlede omfang. Derfor varierer planleggingen fra person til person.
Behov for inngrep i ben og bihule
Planlegges ekstra inngrep som bentransplantat ved for lite kjeveben eller sinusløft i overkjeven, kan PRP vurderes sammen med disse kirurgiske trinnene. Behovet for ekstra inngrep avhenger av funnene ved bildediagnostikk og undersøkelse.
Bløtvevets tilstand og ekstra kirurgiske behov
Tilstanden til tannkjøttet og bløtvevet rundt kan i noen tilfeller kreve ekstra kirurgiske justeringer. Om PRP skal brukes i disse områdene, avgjøres ut fra den kliniske vurderingen av vevet.
Blodprøvetaking og tillaging av PRP
Til PRP må det tas blod fra pasienten, plasmaet må skilles ut, klargjøres og brukes under det kirurgiske inngrepet. Når dette tas med i behandlingen, kan det utgjøre et eget trinn i tillegg til selve implantatkirurgien.
Vurdering av generell helse og medisinbruk
Generell sykehistorie, faste medisiner og tilstander som kan påvirke tilhelingen, kan endre omfanget av den kirurgiske planleggingen. Denne vurderingen er viktig for å avgjøre om PRP passer, og for valg av behandling.
Ofte stilte spørsmål om PRP ved implantatkirurgi
Hva brukes PRP til ved implantatkirurgi?
PRP vurderes som en måte å bidra til å støtte naturlige tilhelingsprosesser ved implantatkirurgi. Blodplaterikt plasma laget av pasientens eget blod kan legges der implantatet settes inn eller i det aktuelle operasjonsområdet etter tannlegens behandlingsplan.
Erstatter PRP implantatbehandling?
Nei, PRP erstatter ikke implantatbehandling eller andre nødvendige kirurgiske inngrep. Innsetting av implantat, behov for benstøtte og inngrep i vevet planlegges ut fra klinisk vurdering; PRP kan brukes som støttebehandling innenfor denne planen.
Trenger alle implantatpasienter PRP?
Nei, PRP er ikke nødvendig ved alle implantattilfeller. Beslutningen om å bruke det tas ved å vurdere kjevebenets egenskaper, tilstanden til vevet i munnen, omfanget av det planlagte inngrepet og pasientens generelle sykehistorie samlet.
Hvordan lages PRP til et implantatinngrep?
PRP lages ved at en liten mengde blod som tas fra pasienten før inngrepet, behandles på en særskilt måte. I denne prosessen skilles plasmadelen ut, og materialet brukes i behandlingsområdet hvis det anses riktig i den kirurgiske planen.
Kan PRP brukes sammen med bentransplantat eller sinusløft?
Ja, i noen tilfeller kan PRP vurderes sammen med bentransplantat, sinusløft eller bløtvevsinngrep. Om det trengs og hvordan det skal brukes, avgjør tannlegen ut fra behovene ved inngrepet.
Påvirker medisinene jeg bruker planleggingen av PRP?
Ja, medisiner og generell sykehistorie kan påvirke den kirurgiske planleggingen, også når det gjelder PRP. Derfor er det viktig å fortelle tannlegen ved undersøkelsen om faste medisiner, sykdommer du har og tidligere sykehistorie.
Er tilhelingen etter PRP lik for alle?
Nei, tilhelingen varierer fra person til person og med omfanget av det kirurgiske inngrepet. Tilstanden til kjevebenet, vevet i munnen, generell helse og andre inngrep som gjøres samtidig, kan påvirke oppfølgings- og stellplanen.
Fagfellevurdert av tannlege
Ali Bulut
Spesialist i oral kirurgi og kjevekirurgi
Se tannlegens profil
Gülen Kamak
Førsteamanuensis og spesialist i periodonti og implantologi
Se tannlegens profil
Ahmet Metin Bal
Ledende tannlege
Se tannlegens profilSist medisinsk gjennomgått: 12. august 2026
