Når svikter en rotfylling, og hva skjer da?

Rotfylling fjerner betent eller dødt pulpavev og fyller kanalsystemet. Resultatene på lang sikt er stort sett gode, men ingen behandling er absolutt. En rotfylling som lager trøbbel flere år senere, betyr ikke at den ble gjort dårlig; oftere handler det om anatomi eller tid.

Hovedgrunnene til at behandlingen svikter

• Ubehandlede sidekanaler: rotanatomien er mer sammensatt enn den ser ut, og noen forgreninger er for fine til å bearbeides
• En fylling eller krone som lekker: selv med en godt fylt kanal starter prosessen på nytt når bakterier kommer inn igjen under kanten
• Rotbrudd: ses særlig i tenner med omfattende tap av substans som aldri fikk krone, og lar seg som regel ikke reparere
• Et avbrukket instrument eller vev som er igjen: lar en del av kanalen stå ufylt

Hvilke tegn som betyr noe

Ømhet i noen dager etter behandlingen er normalt. Det som krever vurdering, er funn som dukker opp måneder eller år senere: smerte ved biting som ikke gir seg, hevelse som stadig kommer tilbake eller en fistel på tannkjøttet, merkbar mørkfarging av tannen, og et mørkt område ved rotspissen som vokser framfor å krympe på oppfølgingsbilder.

At symptomer mangler, betyr ikke alltid at problemet mangler. Noen forandringer ved rotspissen går stille framover og er bare synlige på røntgen, og derfor har rotfylte tenner nytte av jevn kontroll.

Tre muligheter: ny rotfylling, kirurgi, trekking

Ny rotfylling er det første alternativet. Det gamle fyllmaterialet fjernes, kanalsystemet renses på nytt og fylles igjen. Der en kanal ble oversett eller en fylling lakk, er dette som regel nok.

Rotspissoperasjon brukes når ny rotfylling ikke er mulig eller ikke har løst problemet. Noen millimeter av rotspissen og det betente vevet rundt den fjernes, og rotenden forsegles bakfra.

Trekking kommer inn i bildet når tannen ikke kan reddes: et loddrett rotbrudd, for lite gjenværende tannsubstans, eller gjentatt svikt. Hvordan luken deretter erstattes, er et eget planleggingsspørsmål.

Å prøve å redde en tann er nesten alltid det første alternativet, fordi ingen erstatning gjenskaper nøyaktig hvordan en naturlig rot forholder seg til benet rundt seg.

Dette innholdet er til generell informasjon og erstatter ikke en undersøkelse i person. Avgjørelser om behandling bør bare følge etter en klinisk vurdering.